Utvalget av prosessorer fra AMD inkluderer modeller for alle tenkelige oppgaver, men også for det som grenser til det utenkelige. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan AMDs usannsynlig kraftige prosessorserie Ryzen Threadripper ble til, og når den virkelig kommer til sin rett.

Siden introduksjonen av Ryzen-familien har AMD gått fra suksess til suksess. Reisen begynte med fokus på lommebokvennlige alternativer, og utviklet seg gradvis til en portefølje med ytelse i toppklasse – både for bærbare og stasjonære maskiner.

Skalerbar prosessordesign som dekker alt fra 2 til 192 kjerner

Bak AMDs imponerende comeback ligger flere vellykkede satsinger, men spesielt viktig er et design som virkelig lar seg skalere.

Tradisjonelt har prosessorer blitt bygget med såkalt monolitisk design, der hele kretsen lages på én enkelt silisiumbrikke. Denne tilnærmingen har sine fordeler: Den er velprøvd, og kommunikasjonen mellom prosessorens ulike deler skjer sømløst.

Utfordringen oppstår når kompleksiteten og størrelsen på kretsen øker. Jo flere kjerner og høyere ytelse man ønsker, desto vanskeligere, og dyrere, blir det å produsere fungerende brikker. I tillegg må det utvikles helt ulike kretsdesign for alt fra innstegsmodeller til servere og alt imellom.

Da AMD lanserte Ryzen, var det med en helt ny chiplet-design. I stedet for én stor brikke, benyttet de små enheter med opptil åtte aktive kjerner, såkalte CCD-er. Disse kan kombineres i ulike konfigurasjoner for å lage prosessorer tilpasset ulike behov, basert på de samme byggeklossene.

Etter introduksjonen av Ryzen har også minnekontrolleren og annen I/O flyttet over til en egen krets. Denne kan produseres med eldre og rimeligere produksjonsteknologi, slik at de mest avanserte prosessnodene forbeholdes selve kjernene, der de virkelig trengs.

Løsningen krever at kommunikasjonen og innpakningen fungerer sømløst via AMDs eget Infinity Fabric-grensesnitt, og det gjør den. Resultatet er en skalerbar arkitektur som strekker seg fra forbrukerprodukter til servere, med felles teknisk fundament.

For servere har AMD nådd hele 192 kjerner i én enkelt Epyc-prosessor, mens forbrukermodellene spenner fra 4 til 16 kjerner. Og mellom disse ytterpunktene finner vi Ryzen Threadripper.

Ryzen Threadripper: Fra sideprosjekt til kraftmonster

Ryzen Threadripper er på mange måter en usannsynlig historie, ettersom plattformen ble utviklet av AMDs ingeniører parallelt med arbeidet med Ryzen og Epyc. Det er en krysning av de to segmentene, hvor flere kjerner, minnekanaler og PCI Express-kanaler er det mest sentrale fra serversiden. Herfra kommer også prosessorens format med tilhørende sokkel, som er betydelig større enn hos AM4 og AM5. Arven fra forbrukersiden vises i høyere klokkehastigheter og hovedkort tilpasset vanlige, om enn romslige, PC-kabinetter.

Med første generasjon Ryzen Threadripper tilbød AMD en naturlig forlengelse av det ordinære Ryzen-sortimentet, i form av modeller med opptil 16 kjerner. I takt med at Ryzen har økt i antall kjerner og ytelse, har grensene mellom forbrukerutstyr og entusiastorientert High End Desktop (HEDT) blitt mindre tydelige.

Dette utnyttet AMD til å gi Ryzen Threadripper et kraftig løft , og i dag leverer den med opptil svimlende 96 kjerner. På spesifikasjonsmenyen finner vi også støtte for opptil 2 TB DDR5-minne fordelt på åtte kanaler, og hele 128 PCI Express 5.0-baner – perfekt for flere grafikkort, store mengder lagring eller andre innstikkskort med høye krav til båndbredde.

Listen over bruksområder er mange: Mange kjerner er gull verdt for komplekse styrkeberegninger, 3D-rendering og simuleringer av fysiske modeller. Enorme mengder primærminne åpner for komplekse scenarier, som å kjøre en lokal språkmodell (LLM) med mange parametere til en privat, generativ AI-chatbot. Og for å akselerere slike AIapplikasjoner ytterligere, gir de mange PCI Express-kanalene full båndbredde til et stort antall grafikkort, som er selve livsnerven i AI-epoken.

Det nyeste tilskuddet i Threadripper-serien: 64 kjerner med Zen 5

Enten du trenger mange kjerner eller ikke, er det alltid en fordel når hver enkelt kjerne blir 3 sterkere. Det krever en oppgradering av arkitekturen eller produksjonsteknologien, altså at hver kjerne bygges på en mer effektiv, kompakt og strømbesparende måte. Alt dette finner du i den nye Ryzen Threadripper 9980X, en del av AMDs HEDT-plattform (High End Desktop). Velger du Threadripper til hjemmemaskinen, får du en PC som virkelig lever opp til navnet.

Når Threadripper tar steget fra 7000- til 9000-serien, følger de samme forbedringene som vi så da den vanlige Ryzen-serien gjorde samme reise i fjor. Overgangen fra TSMCs 5- til 4- nanometers prosess gir bedre energieffektivitet, mens Zen 5-arkitekturen både er mer effektiv og leverer i snitt 16 prosent høyere IPC. IPC (Instructions Per Cycle) er et mål på hvor mye en prosessor klarer å utføre per klokkesyklus. Med samme klokkehastighet kan en Zen 5-basert prosessor altså levere rundt 16 prosent mer, samtidig som den bruker mindre strøm enn Zen 4.

Den 64-kjernede Ryzen Threadripper 9980X drar i tillegg fordel av høyere maksimal turbofrekvens enn forgjengeren. Økningen fra 5,1 til 5,4 GHz gir enda bedre ytelse per kjerne. Fra forrige generasjon beholdes 88 PCI Express-baner, fire DDR5-minnekanaler, kompatibilitet med STR5-hovedkort med TRX50-brikkesett, og lanseringsprisen på 4 999 dollar.

Dette betyr at HEDT-plattformen tydelig har fått en ny konge på haugen. For dem som drømmer om toppytelse uten å gå helt opp til profesjonell maskinvare, er dette en prosessor å lengte etter.

Ryzen Threadripper for deg med skyhøye og seriøse krav

Mens mange Ryzen-prosessorer er skreddersydd for gaming, er ikke Ryzen Threadripper laget for den som jakter etter høyest mulig bildefrekvens. Selv om turbofrekvensen på enkelte kjerner nå leverer på linje med AMDs kraftigste spillprosessorer, er det de mange kjernene og den omfattende støtten for PCI Express-enheter og arbeidsminne, som virkelig er unikt.

Det profesjonelle understrekes av underkategorien Ryzen Threadripper PRO og hovedkort med WRX90-brikkesettet. Disse finnes integrert i mange workstation-systemer og som enkeltstående komponenter. For entusiaster med høye krav finnes i stedet den tidligere nevnte HEDT-plattformen, med TRX50-brikkesettet og Ryzen Threadripper uten Pro-suffiks. For en lavere pris, fjernes bedriftsfunksjoner for maskinvarehåndtering, samt halvparten av minnekanalene og deler av PCI Express-kapasiteten.

Med Ryzen Threadripper PRO får du rikelig med kapasitet med 8 minnekanaler og 128 PCI Express 5.0-baner. Det er også i denne delen av Threadripper-plattformen at hele 96 kjerner tilbys i én enkelt prosessor. Selvfølgelig er det ikke bare AMDs HEDT-plattform som får glede av oppgraderingen til Zen 5-arkitekturen: Sommerens kraftigste prosessorlansering heter Ryzen Threadripper PRO 9995WX. Høyere turbofrekvens og arkitektoniske forbedringer lover et tydelig løft i ytelse for brukere med de aller høyeste kravene.

Å velge eller ikke velge Ryzen Threadripper

Det gamle uttrykket «du får det du betaler for» passer godt på Ryzen Threadripper. Både prosessorene og hovedkortene har prislapper som står i stil med den ekstreme ytelsen. Threadripper utmerker seg i bransjer der tid bokstavelig talt er penger, som når ventetid på rendering, kompilering eller simulering kan koste dyrt.

AMD trekker selv frem eksempler på hvor mye tid de mange kjernene kan spare i krevende oppgaver som 3D-rendering i Maya, koding i spillmotoren Unreal Engine og arbeid i CADverktøyet SolidWorks.

Så, når er det egentlig på tide å satse på AMD Ryzen Threadripper? For mange vil den vanlige Ryzen-serien ha mer enn nok kraft, men er du en kompromissløs entusiast som vil ha tilgang til ekstrem prosessorytelse, kan Threadripper absolutt være fristende. Og hvis du bruker dagene på å vente på at simuleringer, rendering eller kompilering skal bli ferdig, da er Ryzen Threadripper et opplagt valg for din neste arbeidsmaskin.