Bli en bedre fotograf

Vi vet at det kan være vanskelig å finne frem i jungelen av kameraer og å forstå alle innstillinger som finnes. Derfor har vi gjort dette litt lettere for deg.

 

Gjennom tre filmer har du muligheten til å lære deg forskjellen mellom kameratyper, basic innstillinger og noen tips og triks rundt det å ta bilder. Det blir rett og slett enklere å kunne ta mer proffe bilder du kan henge på veggen, lage takkekort og julekort, og kanskje man synes det blir ekstra stas å finne frem ferieminnene? 

Vi har delt Kompletts Fotoskole inn i tre episoder. Det betyr at du først får en introduksjon til de forskjellige kameraene du har å velge mellom. Slik kan du også finne det kameraet som passer best til ditt bruk. I vår andre episode vil du få en oversikt over de forskjellige grunninnstillingene. Når man lærer seg disse og forstår hvordan disse samhandler ser man resultatet på bildene man tar. Sist, men ikke minst, så får man tips og triks om komposisjon og vinkler. Når man har lært seg å bruke innstillingene, er det jo artig å vite hvordan motivet tar seg best ut. 

Episode 1

 

I Kompletts fotoskole, skal vi ta en liten titt på ulike kameratyper, grunninnstillinger og noen generelle tips som kan ta bildene dine til nye høyder.

Vi skal se litt på hvilke kameratyper som finnes på markedet og hva man bør tenke på før man kjøper et kamera. Det viktigste er å finne et kamera som passer deg og dine mål. Mange tror at dersom man kjøper et dyrt kamera så vil bildene automatisk bli bedre, noe som ikke er helt riktig. Selv med et billigere kamera kan man ta like fine bilder, om man bare lærer seg hvordan det skal brukes. Det er med andre ord den som trykker på knappen som avgjør om bildet blir bra eller ikke.

 

 

I dag har vi tre hovedkategorier når det kommer til kameraer som tar stillbilder. Kompaktkameraer, systemkameraer og mobilkameraer. Hovedforskjellen mellom disse ligger i sensoren, hjertet i kameraet. Systemkameraer og speilreflekskameraer har som oftest størst sensor, og de koster gjerne mer enn kompaktkameraer. En større sensor betyr større lysfølsomhet, du vil kunne ta bilder i mørkere omgivelser uten at du sitter igjen med kornete bilder. Du har kanskje merket at bildene du tar med telefonen din i rom med lite lys, ofte blir veldig kornete. Det er fordi sensoren i et mobilkamera er veldig liten. Dette gjelder også kompaktkameraer.
Ulempen med store sensorer er at også selve kamerahuset blir større. Speilreflekskameraer med en fullformatsensor, er store og tunge, og får absolutt ikke plass i lomma. Det er som oftest profesjonelle fotografer som bruker disse i jobbsammenheng. Dette er noe å ta i betraktning før man begir seg ut på kamerashopping.

Optikken er en annen avgjørende forskjell mellom billigere kompaktkameraer, system- og speilreflekskameraer. Det er optikken (linsa/objektivet) som bestemmer hvor mye du kan zoome inn, og hvor mye lys som slippes inn til sensoren i kameraet ditt. På systemkameraer er optikken utskiftbar, noe som gjør at du har tilgang på et hav av muligheter, enten du vil ha en vidvinkel for å fange alt rundt deg, en kraftig zoom for å ta bilder av fuglelivet, eller barna på fotballbanen. Om du virkelig har lyst til å utforske fotografi, er et systemkamera og utskiftbar optikk ganske viktig. Mobiltelefoner og kompakte kameraer har ikke utskiftbar optikk og om du skal zoome, så gjør du dette digitalt ved å klippe i bildet, noe som fort gjør at du mister mye kvalitet. Det samme gjelder til en viss grad kompaktkameraer, de har litt større optikk som kan zoome, men den er ikke utskiftbar. Så dette medfører også begrensninger.

Kompaktkameraer finnes i mange utgaver fra mange forskjellige produsenter. En fellesnevner for kompaktkameraer er at de fungerer til det aller meste. De har som regel innebygd blits og en liten intern zoom. Ofte er de små nok til å få plass i en lomme, og er velegnet til familieturer og situasjoner der du ikke vil ha med mer vekt enn nødvendig, som for eksempel på turer i skog og mark, eller på familieferie. De har ingen mekanisk lukker, og er dermed nærmest lydløse. Noe som også kan være en fordel i noen situasjoner.

Du finner vårt utvalg av kompaktkameraer ved å klikke på bildet over.

Den aller største egenskapen til et systemkamera er muligheten til å skifte optikk. Noe som er avgjørende for hvor mye du vil zoome, hvor mye lys du trenger for å ta et bilde, og hvor skarpe bildene dine blir. Du har et hav av innstillinger og løsninger i et systemkamera, og om du vil ta fotohobbyen din til et nytt nivå er et systemkamera rette veien å gå. Det er her man vil lære aller mest om fotografering. Det er også systemkameraene som har de største sensorene, noe som påvirker lysfølsomhet og skarphet i bildet. Det kan virke noe utfordrende når man først skaffer seg et systemkamera, dersom man ikke har noe erfaring fra tidligere. Men det er også her man har mest potensiale til å bli en bedre fotograf. Og det er ikke mye som skal til før man virkelig kan ta det i bruk

Systemkameraer kommer i mange varianter og prisklasser. Man får kjøpt pakkeløsninger med både kamerahus og linse til noen få tusenlapper, eller man kan få profesjonelle kamerahus og linser til flere titalls tusen. Dersom det er første gang du skal handle et systemkamera, så er de billigere pakkeløsningene et godt utgangspunkt! 

Du får systemkameraer med og uten speil. Med speil er det vi pleier å kalle speilreflekskamera. Disse har gjerne en større sensor og et flyttbart speil mellom lukker og linse. Du finner vårt utvalg ved å klikke på bildene over. 

Mobilkameraer er blitt ganske bra de siste årene, faktisk så bra at mange som bare ønsker å forevige ferieminner og daglige hendelser sverger til de. Du har et kamera og en telefon i samme pakke, det får plass i lommen din, og du har det med deg overalt. Det gjør det lett å dele bilder til sosiale medier også, men det finnes også mange ulemper med mobilkameraer. De har svært små sensorer, man kan ikke skifte linser, og de har mange begrensninger generelt. I dårlige lysforhold vil du nesten alltid få kornete bilder, og siden du ikke kan sette på en zoomlinse på telefonen din, så må du zoome digitalt i bildet. Med andre ord så “klipper” du i bildet for å komme nærmere. Dette medfører at kvaliteten synker drastisk. Svært få fotografer bruker mobiltelefonen sin som kamera. Om du har lyst til å bli en bedre fotograf så er ikke et mobilkamera det rette valget.

 

Episode 2

Nå skal vi se litt på grunninnstillinger i et kamera. Det er ofte de enkleste innstillingene som utgjør den store forskjellen i et bilde, og de er faktisk ikke så vanskelige å lære seg som mange tror!

Vi skal ta for oss de aller viktigste innstillingene, som er lukker, blender og ISO-følsomhet. En helt ny verden vil åpne seg med mange morsomme fotomuligheter om man bare lærer seg disse! Da kan man glemme den automatiske modusen, og leke seg for å få fanget alle de flotte sommerminnene på en helt ny måte. Vi setter i gang med den kanskje aller viktigste innstillingen, nemlig lukkertid.

Lukkertid

Man kan nesten si at det er i lukkeren magien skjer. Det er nemlig lukkeren som bestemmer hvorvidt man “fryser” øyeblikket i et bilde der alt er knallskarpt og detaljert, eller om det er “fart” i det.

Enkelt forklart er lukkeren en slags rullegardin inne i kameraet som sitter foran sensoren. Denne “gardinen” vil være lukket helt til du trykker på utløseren. Da vil den trekkes opp, og slippe lyset som kommer inn gjennom objektivet inn på sensoren. Når sensoren har samlet det lyset den trenger, kommer gardinen tilbake ned igjen. Bildet er nå tatt! Med moderne kameraer kan lukkertiden variere helt fra 1/8000 dels sekund, og helt opp til 30 sekunder. Jo kortere lukkertiden er, jo mer fryser man det man tar bilde av.

Ofte kaller man også lukkertid for “eksponering” og med det mener man tiden der lukkeren (gardinen) er trukket opp, og sensoren blir eksponert for lys. Om du har stilt kameraet ditt inn på en kort lukkertid vil du for eksempel kunne “fryse” en person som hopper på en trampoline, eller noen som spiller fotball. Om du har en lengre lukkertid vil sensoren inne i kameraet være eksponert lenger, og du vil lage “bevegelse” i et bilde. For eksempel om du peker linsen på en passerende bil. Siden du holder bilen midt i søkeren mens den passerer vil den være skarp i bildet, selv om bakgrunnen og hjulene vil være uskarpe. Dette er en flott metode du kan ta i bruk for å lage litt spenning og dynamikk i bildet ditt. Lengre lukkertider kan også brukes om natten. Da vil man trenge mer lys på sensoren for å få et bra bilde. Selv om det nesten er bekmørkt, kan man faktisk ta bilder dersom lukkertiden er lang nok.

Blender

Med blenderen kan vi bestemme dybdeskarpheten. Man kan velge om det man tar bilde av skal være i fokus og at bakgrunnen er uskarp, eller om alt er i fokus.

Blenderen er et lite hull inne i objektivet, og ikke inne i selve kameraet. Ved å stille inn blendertallet i kameradisplayet bestemmer man hvor stort hullet som slipper gjennom lys skal være. Mindre verdi betyr større åpning i blenderen, større verdi betyr mindre åpning i blenderen. Moderne objektiver (linser) kan ofte variere fra f/2.8 til f/22. Noen linser tillater også en blenderåpning helt ned til f/1.0, og området som er i fokus vil være ekstremt lite. Da kan du for eksempel ta et bilde der et øye er knallskarpt, mens nesetuppen vil være ufokusert.

Det aller viktigste å huske på når vi snakker om blenderen er dybdeskarpheten. Om man for eksempel skal ta et portrett av en person vil man gjerne at selve personen er skarp, men ha en dus og uskarp bakgrunn. En høyere blenderverdi vil gjøre bakgrunnen skarpere. Til portretter er blender f/2.8 en sikker vinner, gjerne kombinert med litt zoom. Om du står på en fjelltopp derimot, og vil fotografere det vakre landskapet rundt deg, vil du ha en høyere verdi på blenderen, kanskje helt opp til f/16 slik at alt blir skarpt og fint.

En annen viktig ting å tenke på når det gjelder blenderen er at jo høyere verdien er, jo mindre lys slippes inn til sensoren. Ofte vil dette kreve at lukkertiden er lenger eller at ISO følsomheten (som vi snart kommer til) er høyere: Med dette får sensoren det lyset den trenger til å lage et flott bilde.

ISO-følsomhet

Enkelt forklart, bestemmer ISO-verdien hvor følsom sensoren skal være for lys.

Stiller du kameraet ditt inn med et lavt ISO-tall vil sensoren være mindre følsom for lys, og høyere ISO-tall vil gjøre den mer følsom. Moderne speilreflekskameraer kan variere fra ISO 50 og helt opp til 100.000 eller mer, noe som er ekstremt følsomt. Til daglig bruk vil man kanskje variere mellom verdier fra 160 til 1000. Ute en fin sommerdag vil man ha rikelig med lys, og derfor vil man ofte ikke trenge å gå lenger enn til ISO 200. Om man tar bilder i mørkere omgivelser blir man kanskje nødt til å øke følsomheten til ISO 1000 eller høyere. Høyere følsomhet vil gi mer “støy” på bildet, og det blir litt mer kornete, men i moderne kameraer vil ikke dette være noen bekymring før ISO-verdien er veldig høy.

 

Episode 3

I tillegg til å stille inn kameraet riktig er det et par ting som er viktig å tenke på før du knipser i vei, nemlig vinkler og komposisjon. Det kan være helt avgjørende for et bilde at disse er riktige. Det finnes én gylden regel som man bør tenke på før man tar et bilde, og det er tredjedelsregelen.

For veldig mange fotografer er tredjedelsregelen utgangspunktet for enhver komposisjon. Du kan se for deg at bildet ditt er delt inn i ni like rektangler, som igjen er delt inn av fire linjer, to av disse deler inn bildet i tre like deler vertikalt, mens de to siste deler bildet horisontalt. Det vil se ut som bilde under.

Poenget med dette er å plassere det viktige innholdet i bildet der linjene møtes, enten på høyre eller venstre side. Enten det er en person, en blomst eller kanskje en bil. Slik oppnår du mer harmoni i bildet. Om du for eksempel vil ta et bilde av landskapet kan du plassere horisonten langs en av de horisontale linjene, og resultatet vil bli bedre enn om det plasseres midt i bildet. De aller fleste profesjonelle fotografer bruker tredjedelsregelen i sin hverdag.

Følg oss på Facebook

Følg oss på instagram